
Elektrisk drift for innenlandsflyvninger
Innenlandsflyvninger på opptil 40 mil vil egne seg for elektriske fly i nær fremtid.
– Energieffektiviteten, hvor mye energi som må til for å transportere et menneske eller en viss last, er veldig god for fly, sier Mauritz Andersson ved Uppsala universitet.
Flyene står globalt for ca. 2–3 prosent av de totale utslippene av karbondioksid. Dersom man regner inn effekten av høy flyhøyde, den ekstra klimapåvirkningen som fly i stor høyde forårsaker, anslås det at flyene står for omtrent 4–5 prosent av den menneskelige klimapåvirkningen.
– Klimakrisen er akutt, og vi må finne frem til alle mulige løsninger i alle sektorer. Det å redusere klimapåvirkningen fra fly er en viktig brikke i puslespillet, konstaterer Mauritz Andersson. Han er forsker i elektrisitetslære ved Uppsala universitet og har nylig stiftet et oppstartsselskap innen elfly.
Det pågår forskning og utvikling for å redusere flyets klimapåvirkning på flere fronter. Elektrisk drift er en løsning som fremfor alt anses å kunne erstatte driften på ordinær flytransport på korte strekninger. Men det kan også utgjøre en stor forskjell. Rundt 40 prosent av utslippene fra fly kommer fra korte strekninger som tilbakelegges på mindre enn tre timer. I Sverige skjer en tredel av passasjertrafikken med fly over kortere distanser enn 40 mil, strekninger som med dagens batteriteknologi kan erstattes av el-drevne fly.
– Allerede med dagens batterier kan man gi elflyene en rekkevidde på 40 mil, og i løpet av en tiårsperiode kan man komme opp i rundt 50, og kanskje helt opp i 100 mil, sier Mauritz Andersson.
Behov for ulike løsninger
Men et teknologiskifte innen flysektoren krever nytenking.
– I dag bruker vi samme teknologi og ofte de samme flyene til korte og lange strekninger. Ved et teknologiskifte vil det være behov for ulike løsninger. Batteridrift er den mest energieffektive løsningen, men begrensningen ligger i hvor mye energi man kan lagre. På strekningene der du kan kjøre på batteri, vinner den løsningen. På lengre distanser må fremdriften erstattes av andre løsninger, for eksempel hydrogen, forklarer Mauritz Andersson.
Utviklingen av passasjerflyene for kommersiell drift er i full gang. I Sverige utvikler selskapet Heart Aerospace et elektrisk drevet passasjerfly som skal kunne transportere 19 passasjerer ca. 40 mil. Målet er at flyet skal være tilgjengelig på markedet allerede i 2026. I USA har det amerikanske selskapet Joby Aviations utviklet et mindre flyhelikopter med plass til fire passasjerer og én pilot.
Større batteriytelse er en viktig hjørnestein for å føre utviklingen fremover, men ifølge Mauritz Andersson trengs det også en gjennomgang av hvordan flyene er konstruert.
– Man kan ikke bare sette inn et batteri i et gammelt fly. Man må modernisere og forbedre hele flykapasiteten. Virkegraden for tilleggssystemer som for eksempel oppvarming må bli bedre, for eksempel ved hjelp av varmevekslere, sier han.
Et energieffektivt transportmiddel
Flyskam ble etablert som et nytt begrep for noen få år siden. Men til tross for flyets noe dårlige rykte i klimadebatten, poengterer Mauritz Andersson at det er et forholdsvis energieffektivt transportmiddel.
– Den grunnleggende energieffektiviteten for fly, hvor mye energi som går med til å transportere et menneske eller en viss last, er veldig god. Også hvis man ser på hvor mye transportarbeid og materiale som går med til flytransport, er det en ressurseffektiv løsning. Man trenger for eksempel ikke å bygge ut bakkeinfrastruktur. Det sier en del om potensialet flyet har, sier han.
En annen viktig brikke i puslespillet er strømforsyningen til flyplassene.
– Det kreves ca. én terawattime for å elektrifisere hele Sveriges innenriksflåte. Det er mindre enn én prosent av Sveriges samlede energiforsyning, og det statlige forskningsinstituttet RISE har konkludert med at det ikke finnes noen avgjørende hindringer for dette.
Det er også avgjørende for de store flyplassene at det finnes lokal tilgjengelig effekt og lokal strømproduksjon ved de store flyplassene.
– Flere løsninger blir nå testet ut, for eksempel batterilager og lokal strømproduksjon ved flyplassene, sier Mauritz Andersson.
Flere av de mindre flyplassene i Sverige har allerede en klimanøytral virksomhet, inkludert flyhåndtering, bygninger, snørydding og annet på bakken. Et eksempel er Vattenfalls og svenske Luftfartsverkets samarbeid for å gjøre Örnsköldsviks flyplass fossilfri.
Mauritz Andersson mener det er svært positivt at aktører fra flere sektorer vil bidra til å redusere flyets klimapåvirkning.
– Vi ser at det er stadig flere nye aktører som interesser seg for elfly. Det kan skape nye forretningsmodeller man kan samarbeide om, og som kan bidra til å drive utviklingen, sier han.